På grunn av det høye trykket reduseres levetiden til titanstenger. Derfor, når lukket formsmiing brukes til å smi titanstenger, må volumet av det originale emnet være strengt begrenset, noe som kompliserer materialforberedelsesprosessen. Hvorvidt man skal bruke lukket formsmiing bør vurderes ut fra perspektiver av interesse og prosessgjennomførbarhet. Ved åpen formsmiing utgjør grattapet 15 %-20 % av blankvekten. Prosessavfallet til klemdelen (hvis denne delen må etterlates i henhold til formsmiingsforholdene) utgjør 10 % av blankvekten. Det relative tapet av boremetall øker vanligvis med reduksjonen av emnevekten. For enkelte smidninger med asymmetriske strukturer, store tverrsnittsarealforskjeller og lokale deler som er vanskelige å fylle, kan gratforbruket være så høyt som 50 %. Selv om det ikke er noe tap i lukket formsmiing, er emnefremstillingsprosessen komplisert og flere overgangsverktøyspor må legges til, noe som utvilsomt vil øke tilleggskostnadene.
Det siste emnet er kun varmebehandlet og kuttet. Smiingstemperatur og deformasjonsgrad er de grunnleggende faktorene som bestemmer legeringsstrukturen og ytelsen. Varmebehandlingen av titanstenger er forskjellig fra stål. Die smiing brukes vanligvis til å lage former og størrelser nær skrot. Det spiller ikke en avgjørende rolle i organiseringen av legeringen. Derfor spiller prosessspesifikasjonene til det siste trinnet av titanstaver en spesielt viktig rolle. Den totale deformasjonen av emnet må ikke være mindre enn 30 % og deformasjonstemperaturen må ikke overstige faseovergangstemperaturen. For å få titanstangen til å oppnå høyere styrke og plastisitet samtidig, bør temperaturen og deformasjonsgraden fordeles så jevnt som mulig i hele det deformerte emnet.
Etter omkrystalliseringsvarmebehandling er jevnheten til titanstenger og ytelsen ikke like god som for stålsmiing. I området med intens metallstrøm er den lave forstørrelsen uklar krystall, og den høye forstørrelsen er likeakset finkrystall; i det vanskelige deformasjonsområdet, på grunn av liten deformasjon eller ingen deformasjon, holder organiseringen ofte tilstanden før deformasjon. Derfor, ved smiing av noen viktige titanstangdeler (som kompressorskiver, blader, etc.), i tillegg til å kontrollere deformasjonstemperaturen under TB og passende deformasjonsnivå, er det svært viktig å kontrollere organiseringen av det originale emnet. Ellers vil den grove kornorganisasjonen eller noen defekter gå i arv i smiingen, og den påfølgende varmebehandlingen kan ikke elimineres, noe som vil føre til utrangering av smiingen.
I området med rask deformasjon der den termiske effekten er lokalt konsentrert, ved smiing av titanstavsmiinger med komplekse former på hammeren. Selv om oppvarmingstemperaturen er strengt kontrollert, kan temperaturen på metallet fortsatt overstige legeringens TB. For eksempel, ved smiing av et titanstangemne med et I-formet tverrsnitt, er hammeren for tung, og den lokale temperaturen i midten (vevområdet) er omtrent 100 grader høyere enn den lokale kanten på grunn av deformasjonsvarmeeffekten. I tillegg er området som er vanskelig å deformere og området med kritisk deformasjonsnivå utsatt for å danne grovkornede strukturer med relativt lav plastisitet og holdbarhet under oppvarmingsprosessen etter smiing. Derfor er de mekaniske egenskapene til smiing med komplekse former smidd av hammersmiing ofte svært ustabile. Det vil imidlertid føre til en kraftig økning i deformasjonsmotstanden. Selv om reduksjon av oppvarmingstemperaturen for smiing kan eliminere risikoen for lokal overoppheting av emnet, vil det øke verktøyslitasje og strømforbruk, og det er nødvendig å bruke kraftigere utstyr.
Bruken av flere lette tappingsmetoder kan også redusere den lokale overopphetingen av emnet. Dette krever imidlertid å øke oppvarmingstiden. For å kompensere for varmen tapt av emnet i kontakt med den kaldere dysen. Og når kravene til plastisiteten og holdbarheten til det deformerte metallet ikke er for høye, er det bedre å bruke hammersmiing for smiing med relativt enkle former. Legeringer bør imidlertid ikke hammersmides, fordi gjentatt oppvarming under smiingsprosessen vil ha en gunstig effekt på de mekaniske egenskapene. Sammenlignet med smihammeren er arbeidshastigheten til pressen (hydraulisk presse, etc.) sterkt redusert, noe som kan redusere deformasjonsmotstanden og deformasjonstermiske effekten til legeringen. Når titanstangen er formsmidd på den hydrauliske pressen, er enhetssmiingskraften til emnet omtrent 30 % lavere enn hammersmiingen, noe som kan øke levetiden til dysen. Reduksjonen av termisk effekt reduserer også risikoen for metalloveroppheting og temperaturøkning som overstiger TB.
Under samme enhetstrykk som smihammeren dyssmiing, når pressen er dyssmidd. Blindvarmetemperaturen kan reduseres med 50100 grader. På denne måten reduseres også samspillet mellom det oppvarmede metallet og den periodiske gassen og temperaturforskjellen mellom emnet og dysen tilsvarende, og forbedrer dermed jevnheten av deformasjonen, jevnheten til strukturen til smiingen er også betydelig forbedret, og konsistensen av mekaniske egenskaper er også forbedret tilsvarende. Reduser deformasjonshastigheten, den numeriske veksten av den mer åpenbare overflatekrympingen, overflatekrympingen er mer følsom for strukturelle defekter forårsaket av overoppheting.
Friksjonen med verktøyet er stor og kontaktflaten til emnet avkjøles for raskt. For å forbedre flyten til titanstangen og øke levetiden til dysen. Den vanlige praksisen er å øke formsmiingshellingen og filetradiusen og bruke smøremidler: Høyden på borebroen på smimatrisen er større enn for stål. Karakteristisk for titan stangdeformasjon er at det er vanskeligere å flyte inn i et dypt og smalt dysespor enn stål. Dette er fordi titan har høy deformasjonsmotstand. Den er vanligvis omtrent 2 mm større. Noen ganger kan borespor med ujevn brostørrelse brukes for å begrense eller akselerere flyten av metall til en viss del av sporet. For eksempel for å gjøre sporet lett å fylle. En rektangulær boksformet smiing (som vist i figur 12) har tynnere front- og baksidevegger; tykkere venstre og høyre sidevegger. Når gradsporene vist i BB brukes rundt den boksformede delen, på grunn av den lille motstanden til metall som strømmer inn i venstre og høyre sidevegg, har metallet problemer med å flyte til de tynnere front- og baksideveggene og kan ikke fylles. Senere bruker de fremre og bakre sideveggene fortsatt borerrillene vist i BB, mens venstre og høyre sidevegger bruker gratsporene vist i AA. På grunn av den brede størrelsen på brua og blokkeringen av dempingssporet, er de tynnere front- og baksideveggene helt fylt, og metallet spares sammenlignet med den nevnte burr groove-metoden.
Det gir en gjennomførbar metode for å løse formingen av store og komplekse presisjonssmiinger av titanstang. Denne metoden har vært mye brukt i produksjon av titanstaver. En av de mer effektive måtene å forbedre flyten til titanstenger og redusere deformasjonsmotstanden på er å øke forvarmingstemperaturen til dysen. Isotermisk smiing og varmsmiing har blitt utviklet de siste to eller tre tiårene i inn- og utland.
